Vil prioritere pasienter i arbeidsfør alder

Den siste meldingen ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2016, og her er hovedprinsippet at graden av alvorlighet og stor nytte av tiltaket skal være førende prinsipper for alle prioriteringer i helsevesenet. I henhold til dagens prioriteringsregler er det ikke lov å prioritere noen fordi de er til større nytte i samfunnet enn andre, fokuset er kun på medisinske behov og lik helsehjelp for alle. Det er dette prinsippet som regjeringen nå ønsker å se nærere på om det eventuelt kan endres. En ny studie fra UiO viser at  dagens prioriteringsregler gir en fordel til eldre pasientgrupper med livstruende sykdommer, mens økt vektlegging av produksjonseffekter kan  føre til en favorisering av yngre pasientgrupper i arbeidsfør alder.

Det nye i arbeidet som nå er startet opp er hvorvidt man skal legge inn produktivitet som et nytt kriterium, eller samfunnsperspektivet som det kalles i omtalen av arbeidet. Nettavisen for helsesaker, healthtalk.no, hadde nylig en artikkel og en podcast om dette temaet. Der sa Jens Torup Østby i Bristol Myers Squibb (BMS) at « Enkelt sagt vil slike prioriteringsregler bety høyere prioritering av pasientgrupper som kan bidra til verdiskapingen i samfunnet, men med risiko for at pasientgrupper som ikke kan bli mer arbeidsføre vil tape. Dette handler derfor om omfordeling som alltid er krevende politisk, sier Østby. – Vi snakker om avveining mellom et rettferdighetssperspektiv versus et effektivitetsperspektiv». Østby sa også at «å legge mer vekt på verdien av arbeid, kan føre til at visse grupper, slik som de eldre, eller personer med betydelige funksjonsnedsettelser, risikerer å få redusert prioritet. Men ved å prioritere at flere kan komme i arbeid vil den totale verdiskapingen i samfunnet øke. Noe av denne verdiskapingen kan brukes til å kompensere tapende grupper, helt eller delvis, for det helsetapet de lider».

Østby sier også i saken at velferdsstaten har betydelige utfordringer, blant annet:  

• En aldrende befolkning, lav produktivitetsvekst og en svært høy andel som lever på offentlige overføringer i arbeidsfør alder. 
• I år 2050 vil det for hver person som kommer inn i arbeidsstyrken, være 24 personer som går ut av arbeidsstyrken.
• 20% av befolkningen i arbeidsfør alder er verken i arbeid eller engasjert i høyere utdanning. Halvparten av disse står på uføretrygd.

Regjeringen har nedsatt tre ulike utvalg til forberedelse for den nye prioriteringsmeldingen. Det ene utvalget som skal se på mulige nye prioriteringsprinsipper blir ledet av helseøkonom Hans Olav Melberg. Sist høst hadde Legeforeningen en rundebordskonferanse om dette temaet. Der sa professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo at diskusjonene om dette temaet har ligget under overflaten i mange år. Han fremholdt at produksjonseffekter og verdiskaping er hensyn som tas i andre samfunnsøkonomiske analyser, men at helsefeltet ikke regner inn dette.

Du finner hele regjeringens mandat til de tre ekspertgruppene HER

I mandatet er oppdraget oppsummert på denne måten:
Ekspertgruppen skal gi en vurdering av om dagens helsetjenesteperspektiv fortsatt bør legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene, eller om et bredt samfunnsperspektiv - eller elementer av dette - bør legges til grunn, inkl. bl.a. effekter på mottak av stønader/velferdsytelser og produksjonstap. Ekspertgruppen må synliggjøre prinsipielle, organisatoriske, etiske og ressursmessige konsekvenser av å inkludere elementer av et samfunnsperspektiv, både for helse- og omsorgstjenesten og for samfunnet for øvrig. Dette omfatter mulige vridningseffekter og konsekvenser for andre tjenestetilbud/ pasientgrupper i et livsløpsperspektiv.